Det er urolige og uforutsigbare tider, og vi gikk ut av 2024 med en spent sikkerhetspolitisk situasjon. I kampen mot økt desinformasjon og propaganda blir det mer og mer tydelig hvilken viktig rolle redaktørstyrte medier spiller i samfunnet. De er en motvekt mot spredning av feilinformasjon, desinformasjon og skadelige påvirkningsforsøk. For å sikre og styrke motstandskraften i befolkningen trenger vi robuste medier over hele landet. Mediemangfoldet bygger motstandskraft både direkte og indirekte. 2024 var et år preget av store utfordringer og raske endringer for mediebransjen. MBLs  medlemmer har klart å innovere og fornye seg samtidig som man har gjennomført store omstillinger for å spare kostnader. Mediebransjen står midt i en krevende brytningstid, med fallende inntekter fra papiraviser og et stort behov for å utvikle effektive strategier for å nå et yngre publikum.

Det har vært et intenst mediepolitisk år hvor MBL har arbeidet for å styrke rammevilkårene både i Norge og i EU, reguleringer i Brussel er i ferd med å bli like viktig som bevilgninger og lover i Norge. Stabile og mer forutsigbare rammebetingelser er nødvendig for å sikre  mediemangfoldet. Kampen for gjeninnføring av plattformnøytralt momsfritak, som vil bidra til å jevne konkurranseforholdene, og å sikre rettferdige konkurransevilkår i møte med de globale teknologigigantene fortsetter inn i 2025. Bransjens bekymring er at yngre brukere har et sterkere forhold til sosiale medier enn til redaktørstyrte medier.  Det er heldigvis iverksatt flere UNG prosjekt i mediehusene og flere er på trappene.

Mediepolitisk var gjeninnføring av plattfornøytralt momsfritak en av de viktigste sakene MBL jobbet for. I tillegg var distribusjon og det å sikre avislevering over hele landet, inkludert statlig støtte for distribusjon i områder uten kommersiell dekning viktig. I tillegg har organisasjonen engasjert seg i høringer om endringer i åndsverkloven for å beskytte norsk innhold og mediemangfold, og foreslått et nasjonalt senter for kildebevissthet for å bekjempe desinformasjon. Nye lover, som Ekom-loven, som innebærer innføring av strengere krav til informasjonskapsler og som vil påvirke medienes økonomi, har vært en viktig sak MBL har engasjert seg i på vegne av medlemmene. Det regjeringsoppnevnte postutvalget anbefalte i 2024 at staten fortsetter å sikre avisdistribusjon, og Medietilsynet anbefalte gjeninnføring av plattformnøytralt momsfritak for å styrke redaktørstyrte medier. Flere ekspertgrupper har gjennom året understreket viktigheten av en aktiv mediepolitikk for å motvirke utfordringer knyttet til KI og valg, samt for å sikre beredskap og motstandskraft i befolkningen.

2024 var året hvor kunstig intelligens virkelig satte sitt preg på norsk mediebransje. KI har gjennom året stått på agendaen på samtlige styremøter. MBL har tatt en rolle for å sikre medlemmers interesser i, for eksempel, arbeidet med norske språkmodeller og for å dele kunnskap om innsikt. På årskonferansen i juni la vi frem en egen undersøkelse blant norske medieledere om kunstig intelligens. 9 av 10 norske medieledere mener at generativ kunstig intelligens markerer et revolusjonerende skifte i produksjon og konsum av nyheter og informasjon. Undersøkelsen bekrefter at gjennombruddet for kunstig intelligens utfordrer den offentlige samtalen og redaktørstyrte mediers rolle på helt nye måter. Samtidig viser den at KI også er en stor mulighet for mediene og at redaktørstyrte medier blir viktigere. Arbeidet med KI fortsetter for fullt inn i 2025.

I 2024 var det hovedoppgjør. I forhandlingene med NJ ble partene enige om lønnsregulering, å gjennomføre en prøveordning med innføring av vaktendringstillegget samt at det skal bli satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere modernisering av tariffavtalen for å møte utfordringer knyttet til ulike livsfaser – "det grenseløse arbeidsliv". I de øvrige forhandlingene ble partene enig om lønnsreguleringer, samt at partene frem mot tariffoppgjøret i 2026 skal diskutere hvordan regjeringens varslede kompetansereform best kan tilpasses bransjen behov og sette fokus på viktigheten av arbeid med kompetanseutvikling og kompetanseplaner.

Foruten å gjennomføre sentrale tarifforhandlinger, har MBLs juridiske avdeling holdt webinarer og kurs. MBLs juridiske avdeling har gjennom året vært godt brukt av medlemmer og har bistått 125 medlemsbedrifter med 453 saker, til tross for at avdelingen høsten 2024 var halvert.

MBLs arbeid for mangfold i mediebransjen er styrket gjennom 2024. Kull fire av mentorprogrammet ble gjennomført,denne gangen med både kvinner og menn som deltakere. 140 medieledere deltatt i dette samarbeidsprosjektet til nå. I tillegg startet NRK og MBL et nytt samarbeid for å styrke flerkulturell kompetanse i mediebransjen, når to av stipendiatene fra NRKs talentprogram FleRe fikk praksis i MBLs medlemsbedrifter, TV 2 og Dagbladet.

Året har vært spekket av store og små arrangementer og møteplasser hvor vi har samlet bransjen. Medielederkonferansen i Kristiansand, frokostmøter på Pressens hus, prisfest i Bergen, studietur til USA, debatter under Arendalsuka og en fulltegnet Markedsdag i november. I den årlige avisuka fikk alle landets elever for første gang tilgang til sin digitale lokalavis, og uka vurderes utvidet til en måned i 2025.

Samarbeid, innsiktsdeling og kompetanseheving er viktigere enn noen gang. Alle våre arrangementer strømmes og kan gjenoppleves og deles med kollegaer.

2024 var året hvor verden ble mer usikker og utfordringene stod i kø, mediene har aldri vært viktigere.